Hvordan bli bedre i sjakk?

Hva består spillestyrke i sjakk av?

1. Forståelse av sjakkspillets prinsipper
2. Mønstergjenkjennelse av taktiske elementer
3. Praktiske kunnskaper i åpningsspillet (mer konkrete og mer teoretiske på høyere nivå)
4. Konkrete og praktiske kunnskaper i sluttspillet
5. Evne til å beregne konkrete varianter
6. Fysisk og psykisk styrke

De fire første punktene er kunnskaper og ferdigheter i sin alminnelighet. I kampens hete trenger de punkt 5 og i krevende partier også punkt 6 for å omsettes i et tellende resultat.

Kommentarer til punkt 1 - 6:

1. Sjakkspillets prinsipper er slike som betydningen av materiell, sentrum, initiativ, kongestilling og bondestilling (struktur). Lovene for bedømmelse av en stilling er grunnleggende oppsummert av Wilhelm Steinitz med hans definisjon av varige og midlertidige fordeler.

2. Taktiske elementer å kjenne igjen er slike som mattbilder, dobbeltangrep, bindinger, spiddere, magnetoffer og avledning, på enklere nivå også rett og slett å se hele brettet og dermed klare å passe på hvilke brikker som er eller blir angrepet. For enhver sjakkspiller har taktisk trening omtrent samme avgjørende betydning, og naturlig glede, som balltrening har for en fotballspiller.

3. Med praktiske kunnskaper i åpningsspillet mener vi en basiskjennskap til alle viktige sjakkåpninger og noe dypere kunnskaper om ideer, planer og viktige varianter i åpninger som spilleren har valgt ut å spille. Det er viktig å ha et bevisst forhold til åpningsspillet, men det er samtidig lett å bruke unødig mye krefter og fokus på konkrete variantkunnskaper. (Så er det en annen sak at det over tid og utvikling gjelder å skifte åpningsvalg og utforske noe nytt, både for at sjakk skal være gøy og for å lære mer om spillet.)

4. Sentrale kunnskaper, ferdigheter og forståelse i sluttspillet har fordelen at de aldri vil være bortkastet eller går av moten. Sluttspillkunnskaper er også av verdi for å treffe gode valg tidligere i spillet.

5. Riktig variantregning er noe av det som til sist skiller en sterk spiller fra en mindre sterk. Konkret variantregning trengs ofte i kritiske faser av spillet og derunder for å avgjøre kampen fra en god stilling eller å redde en ellers vanskelig stilling. Her behøves god konsentrasjon og visualiseringsevne som begge deler kan trenes. En forutsetning for å lykkes med variantregningen er gode taktiske ferdigheter (punkt 2 ovenfor). God strategisk forståelse (punkt 1) og sluttspillkunnskaper (punkt 4) behøves for å kunne bedømme stillinger som oppstår i variantregningen, når det ikke er mulig å sette matt eller vinne materiell.

6. Fysisk og psykisk styrke er viktige faktorer for å lykkes i turneringssjakk, aller mest på noe høyere nivå og i turneringer med et tett eller omfattende spilleprogram.

Om talent og arbeid

Det er en utbredt holdning og mening at det trengs et helt spesielt og ekstremt talent for å bli god i sjakk, ja til og med at sjakk nærmest er (sjakk)genienes spill. Vi skal ikke stikke under en stol at de fremste sjakkspillerne i verden har hatt med seg en litt ulik miks av sterke talenter og derunder ofte en svært god hukommelse.

Men bildet er ikke så enkelt. Vår stormester og tredobbelte norgesmester Einar Gausel (født 1963) er blant dem som tydelig har hevdet at han selv aldri har vært noen ekstrem sjakkbegavelse, men at han nådde toppen gjennom hardt arbeid og mye spilling gjennom mange år, kombinert med impulser fra sterke spillere i miljøet rundt seg. Stor interesse, ja sjakkglede og derigjennom talent for å arbeide, er kanskje det aller største og viktigste talentet i sjakk. Mange har lett for å undervurdere hvor mye tid som det uansett tar å bli veldig god, i tillegg til andre faktorer.

Når en Magnus Carlsen fenomenalt nok nådde helt opp til den ypperste verdenseliten i sjakk som 17-åring i 2008, er det lett å glemme hvor mange tusen timer som han også gjennom åtte år hadde lagt ned i sjakklæring, trening og spilling, alt under neste optimale rammebetingelser.

I skrivende stund i mai 2010 har Aryan Tari, fortsatt 10 år gammel, nettopp blitt Oslomester i sjakk for voksne. Dette er også imponerende og en ny norsk rekordprestasjon for alderen selv om de aller fremste spillerne i Oslo ikke deltok. Når vi undrer oss over et slikt resultat, skal vi vite at også Aryan sin unge alder til tross allerede hadde vært aktiv turneringsspiller i drøyt fem år, har deltatt i flere internasjonale mesterskap og har fått god oppfølging med flere sjakktrenere.

Vi sier disse tingene som en innledning selv om det ikke er noe hovedformål for denne artikkelen å bidra til å fostre nye store sjakkbegavelser i rekordung alder.

Breddeperspektiv og mestring

Vi har først og fremst et breddeperspektiv på denne framstillingen. Sjakk er og bør være et spill og en aktivitet, en sportsgren, en kunstart og det hele til glede for de mange, hver på sitt nivå. Men et flertall av sjakkspillere og sjakkelskere vil gjerne kombinere gleden sin over sjakk med muligheten til større innsikt.

Vi er bevisste på at sjakk er mer vanskelig enn lett. For de aller fleste er ethvert nytt nivå vanskeligere enn det virker for den som er forbi dette nivået. For hver som har kommet seg videre, er det dessverre vært mange som har gitt seg. Vi forsøker derfor både gjennom ”Sjakkskolen”-bøkene og andre forslag til læremidler og øvingsmateriell en forsiktig progresjon som skal fremme mestring.

Sjakkspillerens utviklingstige (nivåer)

Vi vil i fortsettelsen komme med noen forslag til gode verktøy og konkrete produkter for både læring, trening og spilling til hjelp for videre utvikling på ulike nivåer. Til hjelp for dette har vi definert åtte nivåer som sjakkspilleren klatrer gjennom fra nybegynner til mesterspiller, tilsvarende en utvikling fra cirka norsk ratingnivå 200 til 2000:

• Nivå 1: Nybegynner (rating ca 200 – 400)
• Nivå 2: Nesten nybegynner (rating ca 400 – 600)
• Nivå 3: Utviklingsnivå (rating ca 600 – 900)
• Nivå 4: God hobbyspiller (rating ca 900 – 1200)
• Nivå 5: Habil klubbspiller (rating ca 1200 – 1450)
• Nivå 6: Sterk klubbspiller (rating ca 1450 – 1700)
• Nivå 7: Førsteklassespiller (rating ca 1700 – 2000)
• Nivå 8: Mesterspiller (rating ca 2000 – )

Denne inndelingen i nivåer er praktisk nyttig, men i virkeligheten selvfølgelig kunstig, da det ikke finnes noen slike konkrete grenser underveis i en utvikling som også arter seg helt individuelt og ulikt fra spiller til spiller.

Men likevel: Gjennomsnittlig tar det om lag ett år å bevege seg fra ett av disse nivåene til det neste. Selv med bra anlegg for sjakk og jevnt god treningsinnsats vil det oftest ta såpass tid. Vi har inntrykk av at de fleste aktive sjakkspillere lander på sitt tilsynelatende ”naturlige” nivå etter om lag 8 – 10 års spilling. Nesten alle vil da likevel ha en god del å gå på, fordi de slett ikke har dyrket sjakkspillet på en måte for optimal utvikling av spillestyrken.

De aller yngste, under cirka 9-årsalderen, vil og bør normalt ha et mykt og forsiktig hobbypreg på sjakkaktiviteten sin. Når vi for disse yngste skal regne antall år med sjakk i forhold til utviklingsstigen, bør vi etter vår erfaring normalt regne at to års sjakkspilling tilsvarer cirka ett år.

Generelt er sjakk samtidig både enkelt og vanskelig. Det kan heldigvis være rimelig enkelt både å tilegne seg grunnleggende kunnskap, mønstere og forståelse for viktig stoff (elementer) som blir presentert. Men så blir det selvfølgelig vanskelig når alle disse elementene og elementene skal gjenkjennes i helt nye situasjoner og veies opp mot hverandre i praktisk spill. Helst med god hjelp fra både læremateriale og personlige impulser fra en kyndig spiller eller trener, må til sist alle bitene likevel møysommelig og ubevisst ”settes sammen” i elevens eget hode. Dette krever hundrevis av timer for å bli god og tusenvis av timer for å bli kjempegod, også for liksom typiske ”sjakktalenter”.

Ulike forutsetninger for sjakklæring

Noe av det fine med sjakk er at alle kan lære det sammen og spille med hverandre uansett alder og andre forutsetninger. Vi er blant annet sterke tilhengere av barnesjakk som en aktivitet der foreldrene i størst mulig grad blir engasjert sammen med barna også i selve spillet, til gjensidig glede som også fremmer barnas langvarige interesse.

Men når vi blir spurt om riktige oppskrifter og produkter for å ”bli bedre” i sjakk, så kan vi svare først etter å ha innhentet informasjon om

Generelt om lærestoff

Boka er fortsatt nummer 1 på mye god lærdom, fleksibilitet og brukerstyrt inntak, og et flertall sjakkbøker har også blitt mer brukervennlige i senere år, blant annet på grunn av økt digital konkurranse. Bøker gir også mest lærestoff i forhold til pris.

Men både DVD’er og stoff direkte på internett har blitt stadig bedre supplementer av lærestoff, og selvfølgelig i ekstra grad for alle som sliter med å lese eller med å lese for eksempel engelsk og dermed få tilgang til bøker på litt høyere nivå. DVD-kanalen er den som har økt aller mest i de siste årene, ikke minst på grunn av mange instruktive og brukervennlige DVD’er fra ChessBase, på engelsk. (Av direkte lærestoff å anbefale på norsk finnes det ikke mye mer enn bøkene ”Sjakkskolen 1 og 2” og Jesper Halls fascinerende gode ”Kaisa og den magiske sjakkboken”.)

Generelt om treningsverktøy

Den aller viktigste øvelsen som vi her regner inn under trening, er oppgaveløsing. Alle er visst enige om at ”daglig oppgaveløsing” er en grunnstein i den løpende prosessen både å øke sjakkstyrken og holde seg i sjakkform. De aller fleste oppgaver er taktiske oppgaver, der enten målet er definert (mattsetting eller å vinne materiell) eller der det ”bare” gjelder å finne riktig trekk. I begge tilfeller gjelder det å trene og trene på å kjenne igjen og finne igjen mønstre i form av taktiske temaer og mattbilder.

Men øvingsoppgaver kan i høy grad også være strategiske stillinger eller rene sluttspill, eller en blanding av ulike typer stillinger og faser i spillet, rett og slett en tenkt situasjon i et praktisk sjakkparti: Du er hvit (eller svart): Hva spiller du her? (Tenk deg godt om.)

Øvings-/treningsoppgaver finnes tradisjonelt i mange bøker, og også her kommer det mye nytt og bra. Men slike oppgaver egner seg også svært godt for rask gjennomgang fra en CD, som gjerne er interaktiv og forteller om du har gjort det riktig, eller besvarer trekket ditt for å vise at dette ikke var løsningen… Det finnes også både bøker og CD’er som gir brukeren ”rating” i forhold til hvor bra løserjobben er gjort. En CD gir minst mulighet for juks i forhold til slik evaluering…

Flere treningsbøker og noen CD’er og DVD’er har et mer tilrettelagt testformat, for eksempel ved at forfatteren gir brukeren flere alternativer og argumenter for hver av mulighetene, og så skal man velge løsning. Flere bøker har opplegget å finne mestertrekkene i et parti og med poenggivning for å finne riktige trekk og tilsvarende poeng for andre gode trekk. Vi har et slikt eksempel som øvingsoppgaven i kapittel 11 i ”Sjakkskolen 2”, og mer kommer i ”Sjakkskolen 3”.

Generelt har forbausende få sjakkbøker hatt, men stadig flere fått, den opplagte kombinasjonen av læring og trening: En gjennomgang av temaet som leseren deretter får god anledning til å teste seg på. Vi vil oftest anbefale slike bøker framfor rene foredrag.

Den andre store hovedinnsatsen som en sjakkspiller MÅ gjøre for å oppnå god framgang og i det lange løp, er å GJENNOMGÅ ALLE EGNE PARTIER som spilles. På den måten gir selve spillingen også mye bedre treningseffekt. Partier kan med fordel først gjennomgås uten datahjelp og gjerne aller først sammen med motspilleren etter partiets slutt. Dette blir vanligvis en ganske kortfattet gjennomgang som imidlertid gir et først holdepunkt om hva vi ”mener og tror” om hvorfor partiet endte som det gjorde.

Deretter er hovedløsningen i dag å legge inn partiene og gå gjennom på et PC-program (analysemotor) som Fritz, Rybka, Shredder eller tilsvarende – eventuelt (kongeløsningen) på databaseverktøy ChessBase eller Chess Assistant med en slik analysemotor tilknyttet som engine. En slik analysemotor vil antagelig komme med veldig mange forbedringer, og vi behøver heldigvis ikke å bli stresset av alle disse, men se ekstra på situasjonen når den tallmessige evalueringen av stillingen endrer seg veldig mye (mer enn 1,0) fra ett trekk til neste. Da er det ofte gjort en feil å legge merke til, eller det fantes rett og slett en (enda) bedre mulighet!

Så gjelder det å bruke enhver partigjennomgang, og ikke minst en slik datagjennomgang med analysemotor, til noe mest mulig positivt. Gjennom åpningsspillet er det interessant å bruke funksjoner som gjør at vi ser hvilke trekk som oftest har vært spilt av andre og med best resultater. Kanskje må vi helt endre måten vår å spille denne åpningen på? Eller velge en annen åpning? Da finnes det heldigvis åpningsbøker og DVD’er å kunne konsultere. Den som har en sjakktrener eller annen bra sjakkspiller tilgjengelig til å se på partiet med, har en stor fordel, enten det skjer før eller etter gjennomgangen med analysemotor.

Generelt om spilletrening (spilling):

Forslag på ulike læretrinn: