Rating, eller ELO-RATING, etter grunnleggeren den ungarsk-amerikanske matematikkprofessoren Arped E. Elo (egentlig Elö), har en stadig mer sentral plass i sjakklivet.
Systemet ble innført både i Verdenssjakkforbundet FIDE og i Norges Sjakkforbund (NSF) i 1970-71. Dette er stadig to ulike kosmos, men stadig flere nasjonale turneringer blir nå beregnet også for internasjonal FIDE-rating som gjennom dette også spiller en stadig mer sentral rolle, dels fordi denne er den eneste som teller ved deltagelse i utlandet.
I Norge er det bare medlemmer i NSF som til enhver tid kan få publisert et nasjonalt ratingtall, men også flere mesterskap i Ungdommens Sjakkforbund (USF) blir ratingberegnet.
De beste spillerne i verden har nå et ratingtall rundt 2800, og i skrivende stund i 2010 utrolig nok med vår egen Magnus Carlsen helt på topp. De nest beste norske spillerne er for øyeblikket er Jon Ludvig Hammer, Simen Agdestein, Leif Erlend Johannessen og Kjetil A. Lie med ratingtall fra rundt 2600 ned mot 2500.
NSF har en klasseinndeling som er basert på ratingtall. Eliteklassen er for spillere med aktuell rating over 2350, Mesterklassen rating 2000-2349, klasse 1 rating 1750-1999, klasse 2 rating 1500-1749, klasse 3 rating 1250-1499, klasse 4 rating 1000-1249 og klasse 5 rating under 1000. Dette er også ulike klasser både i Landsturneringen NM) og i turneringer innen "NVGP" (Norske Vandrerhjem Grand Prix).
Norges Sjakkforbund har en egen nasjonal ratingside, og Verdenssjakkforbundet FIDE har også ratingtallene sine tilgjengelige gjennom nettsiden sin www.fide.com.
Hvordan beregnes rating?
Dette er det mange som lurer på. Hovedprinsipp 1 er at nye spillere oppnår et ratingtall basert på oppnådd resultat i prosent og motstandernes gjennomsnittlige rating. Med 50% oppnådd score blir naturlig nok ratingen den samme som gjennomsnittet av motspillerne.
Ratingtabellen
Elo-ratingens kjerne er følgende tabell som viser hvilken ratingforskjell som det enkelte oppnådde prosentresultatet tilsvarer:
- 50% = 0 poengs forskjell
- 51% = 7
- 52% = 14
- 53% = 21
- 54% = 29
- 55% = 36
- 56% = 43
- 57% = 50
- 58% = 57
- 59% = 65
- 60% = 72
- 61% = 80
- 62% = 87
- 63% = 95
- 64% = 102
- 65% = 110
- 66% = 117
- 67% = 125
- 68% = 133
- 69% = 141
- 70% = 149
- 71% = 158
- 72% = 166
- 73% = 175
- 74% = 184
- 75% = 193
- 76% = 202
- 77% = 211
- 78% = 220
- 79% = 230
- 80% = 240
- 81% = 251
- 82% = 262
- 83% = 273
- 84% = 284
- 85% = 296
- 86% = 309
- 87% = 322
- 88% = 336
- 89% = 351 poeng
Tabellen er naturlig nok tilsvarende den samme nedover fra 50 til 11%. Enda høyere og lavere prosentscore tilsvarer egentlig også større ratingdifferanser, men disse blir IKKE opptatt i Elo-ratingsystemet. Du er altså ratingmessig aldri forventet lavere score enn 11%, selv mot Carlsen eller Anand, og omvendt aldri høyere enn 89%. Ratingsystemet er genialt, men egner seg dårlig for partier mellom spillere med altfor stor ratingforskjell.
For spillere som allerede HAR rating, benyttes ratingtabellen til å beregne forventet score i forhold til gjennomsnittsratingen til motstanderne dine. Så blir forskjellen i poeng mellom oppnådd score og forventet score ganger med en Koeffisient (K) som varierer fra hvor viktig turneringen er, og derunder hvilken betenkningstid den har.