For alle som driver med sjakk på ulike nivåer, er det snart aktuelt å delta i eller arrangere en turnering.
En sjakkturnering inneholder noen sjakktekniske finesser, men er ellers rimelig grei å arrangere. Kjernen med vanlige bord, stoler, brett, brikker og klokker er den samme i alt fra er enkel turnering på et sjakk-kurs eller i en klubb til en større turnering med deltagere fra mange steder. Vi konsentrerer oss her om det grunnleggende i en turnering.
Det som er viktig før en turnering, er å klargjøre hvilke rammer som gjelder. Hva er betenkningstida pr. spiller? Når blir klokkene startet for hver runde? Regler for fravær, sykdom o.l.? Hvem er turneringsleder hvis vi blir uenige om en regel eller lignende under spillet? Kjemper vi om noen viktige premier, hvilke? Hva da hvis noen får like mange poeng?
En annen ting som er viktig for en vellykket turnering, er god informasjon, først gjennom tidlig terminfesting gjennom USF og en invitasjon som blir mailet ut i god tid til alle aktuelle i nærheten pluss gjennom den såkalte \"BGP-lista\" til USF. Dette skjer bl.a. gjennom en synlig turneringstabell på veggen med resultatservice underveis. For en turnering i klubben over flere kvelder er det flott om tabellen blir kopiert opp til deltakerne i starten. En hjemmeside er også velegnet for slik informasjon.
Og ikke minst gjelder det å fullføre turneringen gjennom umiddelbart å lage en fullstendig resultatliste som blir publisert og rapportert. Glem ikke (lokal)pressen.
En god standardmodell for barnesjakkturnering er å spille enten en lørdag eller søndag og ha 5 runder etter Monradsystem (se nedenfor) med betenkningstid 25 minutter pr. spiller pr. parti. Gjennomføringen tar da cirka fem timer pluss tid til registrering før start og en hyggelig premieutdeling etterpå (premier til alle!).
For eksempel: Siste frammøte innen kl. 10.30. spillestart kl. 11.00 og premieutdeling kl. 16.00.
Berger-turnering
Berger er en enkel og logisk turneringsform. Det er et system for hvordan alle spillere møter hver av de andre i en gruppe og med best mulig fordeling av partier med hvit og svart.
Det sentrale i en Berger-turnering er selve turneringstabellen som finnes i utgaver fra 3-4 spillere og oppover. Aktuelle slike tabeller finner du i dokumentarkivet.
Hvis dere vil spille etter Berger-systemet, er den første oppgaven å fordele deltagerne i riktige grupper. Oftest velger vi å lage jevnest mulige grupper etter spillestyrke, slik at partiene gir størst mulig utbytte for alle. Det er ofte fornuftig å unngå en veldig lang turnering som det blir med for eksempel flere enn åtte-ti spillere i en gruppe, fordi det i praksis vil røyne på for noen å fullføre en lang turnering etter for eksempel en lang rekke med tapte partier.
Før turneringen starter, trekker vi startnumrene som deretter styrer hele turneringsforløpet. Merk at hvis det er nødvendig å gjennomføre en turnering med ulikt antall deltagere, så skal dere la startnummer 1 stå åpent. Da vil alle få like mange hvite og svarte partier, som er mest rettferdig.
Hvis to spillere ender med samme poengsum i en Berger-turnering, har de gjort en like god prestasjon og bør normalt dele plasseringen. Hvis det er nødvendig eller ønskelig å skille mellom spillerne, for eksempel ved likhet om førsteplassen og vi ønsker "én klubbmester", foreslår vi en omkamp, som i sjakk ofte kalles stikkamp. Hvis praktisk nødvendig kan det - fortrinnsvis på forhånd - avgjøres at en eventuell omkamp spilles med kortere betenkningstid enn selve turneringen.
Det finnes ellers et system med såkalte kvalitetspoeng i Berger-turnering (noen steder kalt Sonneborn-Berger). Dette er slik at spilleren får antall kvalitetspoeng som sluttsummen til de spillerne han eller hun har slått og halvparten av poengene til dem han eller hun har spilt remis mot, ingenting for tapte partier. Dette er en formell mulighet, og det avklares på forhånd om kvalitetspoeng skal benyttes hvis det skulle ha en praktisk betydning for premievalg, kvalifisering eller lignende. Noen bruker også regelen om antall gevinster (vunnede partier) som først kriterium ved poenglikhet, for å bidra til sterkere kampånd. Men uansett er hovedprinsippet som nevnt at prestasjonene og plasseringene er like.
Monrad-turnering
Monrad er et såkalt "redusert" turneringssystem som gjør at vi kan ha mange flere deltagere enn antall runder. Dette er turneringssystemet som benyttes i de fleste turneringer i Norge.
Norges Sjakkforbunds (NSFs) Monrad-system er en modernisering av det som en danske ved navn Monrad lanserte i 1925. Bestemmelsene for systemet finnes i dokumentarkivet.
Hovedprinsippet er til enhver tid at de som har like mange poeng, møtes i neste runde, men ingen møter samme spiller flere ganger, og det tilstrebes jevnest mulig fargefordeling og fargeveksling fra runde til runde når det er mulig innenfor en poenggruppe.
Det praktiske verktøyet gjennom en turnering etter dette systemet er Monradkortet der vi foran hver ny runde skriver opp motstanderens navn og spillerens egen farge (H eller S) og etter partiet poengscoren 1, 1/2 eller 0 i runden (3, 2 og 1 poeng kan om dere vil også brukes for seier, remis og tap.
Monradkort for 5, 6 og 7 runder har vi lagt i dokumentarkivet, og dere kan selv redigere og printe dem med turneringens navn osv.
Konrad-turnering
Konrad er en litt uhøytidelig, praktisk versjon av Monrad-systemet, oppfunnet og utprøvd i norske sjakklubber. Vi gir motstandere bare til dem som møter opp i den enkelte runden, og vi lar om nødvendig to spillere kunne møtes selv om de har spilt mot hverandre tidligere i turneringen, men de får da uansett motsatt farge i det nye partiet mellom dem.
Konrad-systemet kan anbefales til barnesjakk og klubber når det skal være en runde hver gang og dere vil oppmuntre litt ekstra til å møte fram. I \"Konrad\" bør vi derfor også gi 3 poeng for seier, 2 for remis og 1 for tap (og 0 for ikke-frammøte). Hvis dere vil, kan dere ha en regel om at hver spiller én gang i turneringen får 1 poeng uten frammøte. Da blir straffen mildere for én gangs sykdom el.l.
Sveitser-system
Vi nevner Sveitser-systemet her fordi dette er den internasjonalt brukte fellesbenevnelsen for slike "reduserte" rundesystemer som NSFs Monrad-system egentlig er én type av. Det mest brukte Sveitser-systemet i Norge heter "Swiss Perfect".
Turneringsledelse i sjakk
Særlig i litt større turneringer, med deltagelse fra flere klubber, er det viktig å ha en turneringsleder som er litt ekstra erfaren og kan reglene godt. NSF og USF har sammen et eget system for utdanning og autorisering av turneringsledere (sjakkdommere). Kretsdommere har god kompetanse og kan lede de aller fleste typer turneringer. De kan også være avgjørende gode rådgivere i forkant at en litt større turnering som dere tenker å arrangere. Den høyeste nasjonale graden, forbundsdommer, er nødvendig bare ved noen typer norgesmesterskap o.l.
Særlig for en sjakklubb uten slik kompetanse tilgjengelig i hverdagen eller i næheten vil det være verdifullt å få sendt noen i klubben på et kretsdommerkurs. Det er NSFs Reglementsutvalg som er faglig ansvarlige for slike kurs rundt i landet. Ta en kontakt med NSF eller USF hvis når dere har behov. Slike initiativ er det som skal til for å få til nye kurs.