Vi nevner her noen ulike aktivitetsformer som kan være en vellykket avveksling i programmet i en sjakklubb og på et kurs. For vanlige sjakkturneringer i en klubb eller på et kurs viser vi (også) til siden "Hvordan lage turnering?"

Barometerturnering

Vi anbefaler barometeret som en gjennomgående hovedaktivitet på sjakk-kurs for barn. Barometeret er generelt beskrevet i Løsningshefte 1 og under "Hvordan holde kurs?"
Alle som gjennomfører kurset, for eksempel er til stede minst fire ganger, får et diplom eller en annen liten premie til slutt. Men det er også stas om dere i tillegg utlover pokal eller lignende til den/dem som samler aller flest poeng.
Forsøk å få det til slik at interesse og aktivitet belønnes like mye som å vinne mange partier. Barometeret er så populært for de unge at det blir et godt styringsverktøy for lederen.

Divisjonssjakk i barometeret

Divisjonssjakk er en bra måte å lage litt "ordentlig sjakkturnering" på innenfor barnesjakken. Dere kan rekke en divisjonssjakk de gangene når ikke selve læringen og oppgaveløsingen tar lang tid.
Divisjonssjakken innebærer at elevene settes i grupper med fire i spillere i hver, og så spiller alle mot alle så det blir tre partier på hver.
Første gang dere prøver dette blir fire antatt ekstra dyktige spillere satt opp i 1.divisjon, de fire neste i 2.divisjon osv. Spillerne plasseres (trekkes) som nummer 1, 2, 3 og 4.
I første runde spiller 1 hvit mot 4 og 2 hvit mot 3, deretter nummer 1 hvit mot 2 og 4 hvit mot 3 og i siste runde nummer 3 hvit mot 1 og 2 hvit mot 4.
I dokumentarkivet har vi lagt en enkel divisjonstabell for inntil fem grupper som dere kan printe ut og bruke.
Vi lar vinneren av hver divisjonsgruppe få 4 barometerpoeng og deretter 3, 2 og 1, eventuelt halve poeng ved deling av plassen. Det er stas å vinne en divisjonsgruppe uansett divisjon, og det gir samtidig opptrykk til høyere divisjon neste gang! Derimot har vi naturligvis ikke noe automatisk "nedrykk". Vi setter opp divisjonene litt skjønnsmessig "ovenfra" hver gang i forhold til hvem som er til stede! Enkelte ganger lar vi en spiller slippe å rykke opp hvis han eller hun synes det blir foor tøft. Det er alltid et mål at partiene er såpass jevne at begge parter synes dette er gøy.

Slåsjakk

Et morsomt supplement særlig for de yngste (og en fin måte å se hva som står i slag...!!): SLÅSJAKK spilles med vanlige regler bortsett fra at vi ikke har med sjakk eller sjakk matt og at kongen bare en en vanlig brikke! I slåsjakk MÅ du slå en brikke når en av motpartens brikker står i slag når du er i trekket. Ofte er det flere muligheter, og da gjelder det å velge den rette! Den som blir kvitt aller brikkene sine, har vunnet!

Lagkamper

Lagkamp er foreslått som en anbefalt aktivitet på sjakk-kurs i Løsningshefte 1 og på siden "Hvordan starte kurs?".

Uhøytidelig lagsjakk letter presset i forhold til å tape eller vinne, og det viser seg at spillerne støtter hverandre på en positiv måte.
Praktisk gjennomføres en lagkamp ved at lagene plasseres på hver sin side av et langbord og at brettene settes opp med hvit og svart annenhver gang nedover. Så jevn fargefordeling som mulig regnes generelt som viktig i sjakk, siden statistikken viser at det er en viss fordel å spille med hvit og starte spillet.
I lagsjakk møtes den antatt beste spilleren på hvert lag på bord 1 (førstebord), de antatt nest beste på bord 2 osv. Slik kan det bli mange jevne og spennende partier.
Lag raskt et oppsett eller en plakat som viser lagene i kampen bord for bord, så er alt klart til å skrive inn resultatene!

STAFETTSJAKK

Stafettsjakk er kjempegøy, anbefales når det passer slik, enten inne eller ute! Det er et vanlig sjakkparti som spilles mellom to lag, med (cirka) like mange spillere på hver side. Ideelt antall kan være 4, 5 eller 6 spillere på hvert lag. Hvit-laget stiller seg opp bak hverandre bak de hvite brikkene, med førstemann minst 3 meter unna brettet, og Svart-laget tilsvarende bak de svarte brikkene. Ved siden av brettet settes det en sjakk-klokke som er stilt inn på for eksempel 15 minutters samlet betenkningstid for hvert lag (klokkene stilles på 5.45, og tida er ute når klaffen faller klokka 6). (Betenkningtid kan selvfølgelig avgjøres i forhold til hvilken tid vi har til disposisjon!)

Når det gis klarsignal for START, løper den forreste spilleren på Hvit-laget fram og gjør et trekk og trykker på klokka så svarts klokke går, og løper deretter tilbake og stiller seg bakerst i laget sitt. Når hvitspilleren har trykket på klokka, kan førstemann (den forreste) på Svart-laget løpe fram og gjøre trekket sitt, trykke på klokka og løpe bakerst igjen. Slik fortsetter hele partiet.

Hvis noen løper fram for tidlig (før motstanderen har trykket på klokka), må spilleren tilbake bak streken igjen og løpe fram på nytt. Den enkelte spilleren på laget skal bestemme seg for trekkene sine selv, uten konkret hjelp fra lagkamerater eller publikum. Dommeren bestemmer hva som er detaljregler og konsekvenser (straff) på dette området. Hovedregelen kan være at laget mister ett minutts betenkningstid for hver gang en spiller får det vi kaller konkret hjelp fra en lagkamerat. Det viktige er at ikke stafettsjakk blir et spørsmål om hvem som har den sterkeste enkeltspilleren som stadig kan redde og løse situasjoner for alle de andre! Så skal det vel i alle fall blant barn ikke bli for pirkete og høytidelig, men likevel ikke oppleves som urettferdig...!

Stafettsjakk kan spilles på et vanlig bord som står mellom lagene med sjakkspill og klokke på. Det kan da gjerne være et litt stort og fint sjakkset. Og ekstra stas blir stafettsjakk med enda større brikker, enten stort torgsjakkspill eller aller helst såkalt hagesjakk eller terrassesjakk som er en del mindre enn torgsjakk. Det finnes med praktisk plastbrett som har felter på 15 x 15 cm.

Det går an å lage en hel turnering med stafettsjakk, for eksempel mellom skoler eller mellom klasser på en skole. Da kan det for eksempel være slik at betenkningstida er 17 minutter mot 13 når det er et klassetrinn (alder) mellom lagene, 20 mot 10 ved to klassetrinns forskjell og 23 mot 7 ved tre klassetrinns forskjell. Turneringen kan også være cup med semifinale, finale og bronsefinale. Mulighetene er jo nesten uendelige.

BASKET-SJAKK

Basketsjakk er stafettsjakk der alle som slår en brikke, i tillegg skal kaste brikken opp i en kurv (søppelbøtte eller lignende?) før man får trykke på klokka!

Kurven plasseres slik at det ikke er altfor lett å treffe, og alle som bommer, må løpe en definert strafferunde og komme tilbake igjen før han eller hun får trykke på klokka! Basket-sjakk blir altså enda mer fysisk og flott og krever kanskje 20 minutters samlet betenkningstid til hvert lag...

Gjette trekk

Dette er en fin måte for å "lure inn" gjennomgang av et helt sjakkparti på en morsom måte. Pass likevel på at ikke partiet er for langt slik at det er som er spennende, etterhvert blir for slitsomt og dermed kjedelig. Del gjerne inn deltagerne i to eller flere lag, så kan de gjerne diskutere høylydt hvilket trekk de vil foreslå. Eksempelpartiet blir antagelig vunnet klart av den ene spilleren. La da lagene gjette hver sin gang neste trekk for den spilleren som vinner partiet, så utfører instruktøren trekkene til motspilleren.
Gi to poeng til alle spillerne på laget som gjetter riktig og null, ett eller to poeng hvis de foreslår et annet trekk. Så bestemmer dere hvor mange Barometerpoeng disse poengene omregnes til for alle på laget.

Begynnerkurset er litt for tidlig å starte med aktiviteten å gjette trekk. I kapittel 10 i "Sjakkskolen 2" er øvingsoppgaven et eksempel. Pass akkurat da på at ingen kan titte i boka!

Tidshandikap

Når dere enten har fått anskaffet sjakk-klokker eller låner slike til noen anledninger (som også kan være greit siden vi ikke skal fokusere for mye på klokkene), så er betenkningstida er spennende måte å utjevne styrkeforskjeller på. Med tidshandikap kan de nye spillerne som nylig gikk på begynnerkurs, faktisk prøve seg med en viss sjanse mot selve "superspillerne" på barnesjakken!
Sett opp spillerne i "handikapgrupper" i forhold til erfaring og antatt styrke (men med erfaring som viktigste kriterium). Hvis spillerne da er gruppert i kategoriene A (de dyktigste), B, C og D (de helt ferske), så kan dere lage partier eller en hel liten turnering der betenkningstidene stilles for eksempel slik: - 15 mot 15 minutter når begge er i samme gruppe, (eller 10 mot 10 for raskere partier) - 20 mot 10 minutter når det er en kategori mellom spillerne, (eller 14 mot 6) - 25 mot 5 minutter når det er to kategorier mellom dem, (eller 16 mot 4) - 28 mot 2 minutter når det er tre kategorier mellom dem. (eller 18 mot 2)

Dette er gøy, og det gjelder i særlig grad å få de ferske spillerne til ikke å se for mye på klokka, men bare utvikle offiserene, gjøre rokade og passe litt ekstra på kongen.

"Sjakkskolen" tar svært gjerne imot erfaringer og andre aktivitetsforslag som noen av dere opplever som suksess. Send en mail til Øystein Brekke på oeystei@online.no!

Se ellers under "Hvordan lage turnering".